Målet med LUS (leseutviklingsskjema) er å tilrettelegge og sikre en utvikling av lesekompetanse hos den enkelte elev gjennom å:
- gi elevene bedre innsikt i egen leseutvikling og bedret lesekompetanse slik at leseglede skapes
- gi skolene som er med i pilotprosjektet et felles tema som utgangspunkt for videre samarbeid og utveksling av erfaringer
- utnytte ressurser til kompetanseheving og erfaringsutveksling på en kostnadseffektiv måte
- gi foresatte og elever en forutsigbarhet ved overgang barnetrinn- ungdomstrinn i forhold til oppfølging og utvikling av lesekompetanse
- benytte resultatene i LUS-skjemaet som utgangspunkt for dialog om leseutvikling i samarbeidet skole-hjem
- kvalitetssikre elevenes leseopplæring med utgangspunkt i skolens handlingsplan for lese-, skrive- og språkopplæringen
- benytte elevenes resultater til å støtte opp under eller være styrende for bruk av ressurser og organisering av lese- og skriveopplæringen ved skolen
Fase 1: Utforskende lesing
Barnet holder gradvis på å tilegne seg evnen til å lese i tekster med noen få ord på hver side, ofte med bilder som støtter opp under betydningen. Denne forståelsesbaserte avlesingen krever mye energi og oppmerksomhet fra barnet. Fra og med punkt 11 har barnet tilegnet seg fungerende lesestrategier og forankrer nå sin leseevne med mer omfattende tekster med færre bilder.
LUS - de ulike trinnene
1. "Leser" (finner) og skriver (tegner) navnet sitt.
2. Er kjent med leseretningen.
3. Viser at de har oppdaget at det som er skrevet "går an å si".
4. Leser kjente ord i teksten, ved hjelp av ordbildet.
5. Finner ut av nye ord med hjelp av de ordene de kjenner fra før.
6. Leser ord i teksten med hjelp av bokstavene (for eksempel første bokstav). Retter seg selv av og til.
7. Tar ved behov hjelp av bokstavene i lesingen. Vanlig at barnet retter seg selv.
8. Kan erstatte en snakke-lytte-situasjon med skrive-lese.
9. Tar effektivt hjelp av lydene for å lese lengre, ukjente ord.
10. Bruker og veksler mellom formålstjenelige strategier* for mer funksjonell lesing av enkle tekster.
*Eksempel på strategier: Ordbildet (p 4), finner ut av nye ord ved hjelp av de ordene de kjenner fra før (p 5), får hjelp av bokstavene (p 6), får hjelp av lydene (p 9).
11. Jobber seg fram til innholdet, fordi de ønsker å forstå teksten.
12. Leser minst tre - fire ord i rekkefølge i tekster eller bøker (fra deres erfaringsverden) før de sitter.
Fase 2: Ekspanderende fase
Barnet har nå et grunnlag av fungerende lesestrategier, og utvider lesingen sin til bøker der det bare er teksten som fører fortellingen fremover. Når kvaliteten i den sammenhengende lesingen øker, opptrer tre nye lesefunksjoner; å søke, å utføre og å få et overblikk.
13. Bedre flyt i lesingen. Stopper opp av og til.
14. Søkeleser, det vil si at de raskt finner enkeltopplysninger i sammenhengende tekst
15. Leser flytende med god forståelse. Foretrekker å lese stille.
16. Leser og forstår en instruks eller arbeidsbeskrivelse i flere ledd, for eksempel en oppskrift, og viser forståelse gjennom handling.
17. Forstår mye av innholdet i utenlandske filmer og naturprogrammer, utifra tekstingen.
18. Leser mye - lystleser;
a) Leser med utbyttebokserier uten bærende bilder, der handlingen ukomplisert føres fremover, f.eks.: Hardyguttene og Nancy Drew.
b) Leser med letthet bøker, fortrinnsvis ungdomsslitteratur, med personbeskrivelser, miljøskildringer og indre monologer, for eksempel Maria Gripe, Ingvar Ambjørnsen, Gunnar Staalesen og fantasybøker.
c) Utvider sin lesing til forskjellige voksensjangere. Leser til tider flere bøker parallel
19. Oversiktsleser, det vil si finner tekstens hovedinnhold og struktur ved å skumme over teksten.
Fase 3: Litterat lesing
Med litterat lesing menes lesing som forutsetter abstrakt og hypotetisk tenking. Leseren kan forstå prinsipper som ikke svarer til den ordrette formuleringen i teksten og kan forstå hypotetiske resonnement, dvs. kunne trekke slutninger om foreteelser utenfor sin egen erfaringssfære. Den litterate lesingen åpner for å selvstendig kunne trenge inn i og igjennom sakprosa og skjønnlitterære tekster i forskjellige sjangere, og gradvis forstå betydningen av metaforer og nye dimensjoner på ulike nivå.
|